mandag 31. august 2015

Første skoledag: check!

Jeg må slutte å bekymre meg for ting som i prinsippet egentlig ikke er så verst likevel, f.eks første dag på amerikansk high school (vent, det er faktisk scary as sh*t, unnskyld ordbruket) Ok, så det var ganske kult å ta en av de stereotypiske amerikanske skolebussene selv om bussjåføren var 93 år og var veldig skummel. Han likte meg da fordi jeg var den eneste jenta som sa Hei til han og han sa på høyttaleren etterpå at ALLE måtte si hei til han når de kom på bussen (han var btw veldig morsom) Og når jeg gikk av bussen kom det en helt random kommentar fra han til meg bare: "Ey, I like your smile". Ehhm, ja, så da har jeg sjekket av creepy bus driver på lista også (neida, han var virkelig ikke sååå skummel..) Bussturen tok forresten sånn 35 min fordi amerikanerne er så late at de må bli hentet utenfor huset sitt nesten. Vi kjørte en helt utrolig omvei (med bil tar det liksom 3-4 min fra meg). Jeg ble ikke henta utenfor huset, jeg måtte gå 75, 62 tunge meter uffameg, livet er hardt.


Ja, her ser dere meg (og en eller annen dude) in-action on my way til den kule gule bussen. Fikk til og med den røde branngreia som busstopp. her ble det mye amerikansk i ett bilde gitt (mer under bildet)

søndag 30. august 2015

okey. skole. alene

Første skoledag på Edina high school er i morra og jeg har to ting å si til det: Yeeeeyy!! og Shit. Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med nye folk (som er på min alder, vel sjokker meg ikke om de jeg faktisk kommer til å få kontakt med er sophomores eller no..) og oppleve amerikansk high school. Det blir feeeett. Det kommer til å skremme skitten ut av meg å være der alene på en skole med over 2000 elever hvor gangene ser ganske like ut der man ikke vet om man befinner seg i første eller tredje etasje (jeg tulla ikke med å skaffe meg kart, meeen det er jo en fin måte å komme i kontakt med folk ved å spørre om veien hahaa, sååå jeg lar det bli hjemme.) "I walked my schedule" som de sier, men er akkurat like blank nå som det jeg var første gang. Ja, så det blir veldig spennende. Håper folka der er litt inkluderende, fordi Edina HS er ganske spesielt fordi det er den eneste HS i byen og da har alle elvene der gått sammen siden første klasse. Det betyr at jeg kanskje ikke er like velkommen i gjengene deres..Hva vet jeg? Jeg skal prøve alt jeg kan for å snakke med som mange som mulig da. Det. er. så. skummelt. Anyways, veldig god øving og fin erfaring å ha med seg videre. 
Pointless innlegg, men pftt. 
les videre

lørdag 29. august 2015

min egen dyrehage

I for-igår var planen å henge med alle dyra i MN Zoo med Logan, Maddie og "farmor" Karen, men jeg fikk plutselig vite at jo jeg skulle visst ha audition for Concert choir, sååå no Zoo på meg... MEN siden jeg bor hos the Seeger's så er det engentlig ikke en så big deal. Jeg lever tross alt i en dyrehage uansett. La meg ramse opp alle dyrene jeg begir meg med hver dag (gratis!):
Tre hunder, én katt, én turtoise, fire fisker (jeg er deres body guard), fire høner (som snart legger egg for første gang hah yey) og to gekkoer (er det bare så få dyr? Føler det blir færre og færre for hver gang jeg nevner det...Vel, må ikke glemme den døde musa som ligger på gårdsplassen da..) Okey da, så kanskje jeg har en liten gård i stedet for en hel dyrepark...Anyways, poenget er at fra å gå fra å ha hatt to hamstre en gang i mitt liv er dette ganske uvant for meg. Men jeg liker det (bortsett fra når Annabelle logrer med halen i ansiktet mitt når jeg sitter i sofaen og spiser og når Sox ligger i senga mi og sprer kattehår på alt), men ja ellers great. For å si det sånn har allerede blitt veldig mye mer dyrevant (mater jo fiskene og greier, jeg er profesjonell jo) Så ja, man får mange fine erfaringer når man er utvekslingsstudent! Må jo slenge med noen bilder av de gårdsdyra mine da (Vel, alle de andre i vertsfamilien min sine da..) Måtte dessverre utelate bilder av hønene fordi jeg orket ikke gå til buret dems hahah (see what I mean med lat amerikaner?)

 Her er Annabelle, gæren bikkje, men veldig søt

torsdag 27. august 2015

fri som fuglen

Quick update; de to siste dagene har vært de beste dagene siden jeg kom hit (I'm telling you, været gjør noe med humøret altså) Både i går og i dag har det vært strålende sol og varme for en gangs skyld. Men det var ikke bare været som gjorde dagene bra, det var noe så enkelt som en liten fungerende sykkel. Som jeg skrev tidligere hadde/har jeg kommet til rastløshetens toppunkt og det måtte gjøres noe med. Så i går etter morgenmøte med Rotary tok jeg frem den ganske så fine damesykkelen til Juli som sto halvveis gjemt bak i garasjen. Den passet perfekt. Jeg suste bortover veien og lot håret flagre. I know, klisjé, men hallo, you have absolutely no idea hvor bra det føltes! Jeg følte meg som en burdue som ble sluppet ut av buret sitt (en due bare da altså, ja, dere skjønner tegninga) På grunn av mine svakheter når det kommer til orientering holdt jeg meg i området rundt kvartalet og sykla rundt i sånn tjue min opp og ned de samme gatene (skjønte at folk begynte å stirre til slutt). Og jeg vil bare adde at nå går faktisk veikonkurransen jeg har med meg selv (as described earlier) mye bedre pga min lille kvartal-trip. Hvem skulle tro det hæ?

Anyways, jeg ble plukket opp av Mimi and Papi og dro til huset deres. Logan, Alec ("fetter", 12 år) og jeg lekte ute i hagen (mhm, fordeler med at alle unge jeg omgir meg med er mye yngre enn meg fordi da vil de faktisk leke. Jeg elsker å leke) Vi hadde en sånn water rocket og det endte med at Logan spruta meg ned med vannslangen...

Etter det spilte vi minigolf på en utrolig koselig bane. Resultatet? Ingen kommentar.

mandag 24. august 2015

lat amerikaner (?)

Jeg har bare vært i Edina i ti dager, men det virker som om jeg har vært her i minst én måned. Dagene er så utrooolig lange (tror jeg fortsatt har jetlag eller no, fordi jeg våkner av meg selv kl 6 hver dag..). Siden skolen ikke har begynt og vforeldrene mine jobber må jeg innrømme at det er ganske kjedelig at the moment. Jeg har gjort noe hver dag, men noen ganger har det bare vært å spise lunsj på restaurant eller no (noe amerikanerne er utrolig fan av...) jeg er allerede lei av restauranter. Gi meg en bolle med granola for lunsj og jeg er fornøyd. Jeg klarer ikke å fortsette å spise ute fire ganger i uka der man blir servert en haug med mat som forøvrig er ganske usunt even though man faktisk bestiller salat (amerikanere liker dressing...) Så i dag takket jeg faktisk nei til å spise ute heh.

mandag 17. august 2015

Minnesota love

Okey, så fort man er i et land og omringes av lokale folk legger man kjapt merke til hva som kjennetegner kulturen deres. Dette tenker jeg på hele tiden, og det er veldig morsomt å se likheter mellom folkene her i Minnesota! Så jeg prøvde å lage en liste over hva jeg har oppdaget etter tre dager;

Typical Minnesotans;

1. Jeg kan absolutt bekrefte ryktet om at befolkningen i Minnesota er "Minnesota nice", nesten "too nice". Det kan fort bli slik at når to personer skal inn/ut av en dør og begge holder opp døra, kan man fort bli stående der en stund og si "You go" "No, you go" helt til en av dem faktisk gir seg. Ja, de er faktisk såpass høflige her. Og ALLE overalt spør deg spørsmål hele tiden "if you're doing well" osv osv. Jeg må venne meg til å spørre andre om det for å ikke virke frekk haha...

2. Minnesotans er veeldig stolt over innsjøene deres (lakes). På hvert bilskilt fra Minnesota står det faktisk "10 000 lakes" (fordi Minnesota har 10 000 lakes, ja, det var sikkert innlysende) og de prater om dem hele tiden. Til helgen skal jeg faktisk på hyttetur til et lake house!

3. For hver gang man kunne sagt "You're welcome" etter å ha hjulpet noen etc. sier man som oftest bare "mhm" i en lystig tone. Så nå vet dere det!

4. Som de fleste amerikanere er også folk i Minnesota veldig stolt av landet sitt. Jeg tror ikke ma gå ut noen sekunder uten å se et amerikansk flagg. De fleste hus har det hengende utenfor, det er høye flaggstanger på siden av veiene, i parker osv. Til og med brannbilene har et lite flagg "malt" på siden. Heldigvis elsker jeg det amerikanske flagget, so I don't bother!

5. Mange blander fortsatt Norge og Sverige.

6. De nevner ordet "humidity" (luftfuktighet) mange ganger om dagen. "It's not the heat, it's the humidity". Det er ganske fuktig i lufta her, men jeg liker det fordi det blir veldig varmt og jeg takker ikke nei til varme etter årets norske sommer..

7. Minnesotans elsker "trucks". Det vil si store biler som ligner på van'er. Alle har trucks.

8. De tror at alle norske er stereotypiske blonde, høye, slanke og blåøyde mennesker.

9. Folk for det meste her hater bugs. De foretrekker heller vinteren fordi da slipper de mygg. Vel, jeg har bare fått to myggstikk til nå. Klager ikke!

10. Minnesotans har virkelig ingen "rar" dialekt selv om jeg hører at andre folk fra USA synes det. De snakker som helt vanlige amerikanere (man kan egt ikke si "vanlig" amerikansk fordi de har dialekter de og), såå I don't see the problem. Mike sa til og med at jeg hadde Minnesota accent, såå ja.

11. De spiser mye cole slaw.

Dette er småting jeg har oppdaget til nå etter tre dager. Må nok komme med en oppdatering etter hvert som nye oppdagelser tar plass :)

MoA!!!

I dag skjedde det et historical event; jeg var på USA's aller største shopping mall (Mall of America)!! Det var helt sykt stort med en fornøyelsespark i midten og akvarium i kjelleren osv. Det var seriøst alle butikker du kan tenke deg på det senteret (Abercrombie, VS, Macy's, Hollister, Target osv) Siden dette bare er i underkant av ti min. fra mitt hus tenker jeg at jeg kommer til å bruke litt tid der i løpet av utvekslingåret mitt ja (venter bare på at dollarkursen skal gå ned..) Anyways, i dag morges brukte jeg evigheter på å Skype med pappa fordi vi snakket om requirements for fag jeg må ta for å få året mitt godkjent. Det greiene der er så frustrerende, og det hjelper ikke akkurat veldig at jeg må sammenligne amerikansk og norsk pensum i tillegg...Men det ordner seg nok. Skal snakke med school councelor på onsdag, så we'll figure it out. Etter det ble jeg og en utvekslingsstudent fra Sør-Korea, Jane, med en Rotarianer og fikset bank accounts og fikk nye mobiler (vil fortsatt bruke min egne gamle though..) Som alle amerikanere tydeligvis gjør etter at de har vært ute og gjort noen ærender, så spiste vi lunsj ,med foreldrene hans. Vi var på Bunny's, en sportsbar haha, men det var sykt god mat der!! Men for å være ærlig er jeg nesten allerede lei av å spise ute..hm ja 3.dagen. 
Såå vel, dagen er ikke over enda da. Klokka er 8.35 PM og tror vi skal til noe sånn veldedighets-ting, not sure. 




søndag 16. august 2015

70-årslag!

Så, tilbake igjen..
I dag våkna jeg kl 6 og fikk ikke sove (har et stort akvarium på rommet mitt som bråker noe sykt...). Men da tok jeg opp mobilen og snakket med flere hjemme i Norge siden det var dagtid der. Det var utrolig koselig! Da jeg sto opp senere kom lille Logan inn på rommet mitt og ville spille Disney Infinity (Xbox?) med meg. Skal seriøst begynne å telle hvor mange ganger daglig han spør meg det spørsmålet haha! Så da satt Logan og jeg foran TV'en på morgenen med hver vår Xbox-kontroll i hånda (som en uerfaren Xbox-spiller satt jeg bare å trykte på alle knappene uten å vite hva jeg drev med..) og gjett hva vi hadde til frokost?....Jo, nemlig en donut hver. Surprising? Nei, ikke for amerikanere til å være. Anyways, rundt kl 11 var jeg med vertsfamilien på Crave og spiste lunsj med Mike's foreldre. Etter det shoppa vi litt mat osv på Target (elsker Target!) og til mamma; jeg fikk kjøpt usaltede peanøtter så jeg fortsatt kan lage peanøttsmøret mitt!
I butikker, restauranter og overalt egentlig er det så uvant at alle er så utrolig hyggelige med hverandre uansett om man kjenner hverandre eller ikke, alle er så positive kind of. På det området der hadde nordmenn hatt en del å lære av amerikanerne.. Jeg føler jeg blir over-høflig nesten fordi jeg er så redd for at amerikanerne skal synes jeg er frekk haha.
Senere på kvelden var vi i 70-årslag til Julis pappa, dagens "main event". Der møtte jeg v-tante, v-onkel, v-kusine og v-fetter. Julis foreldre hadde et utrolig stort og fint hus og det var rett ved huset vårt. Det kom ganske mange til selskapet (for det meste gamle folk) så de gikk all-in med maten! Det var en ganske casual og avslappet feiring, alle bare snakket. Jeg fikk øvd meg en del på small-talk kan man si selvom jeg nesten automatisk svarer på de standard spørsmålene jeg får av alle før de spør meg dem (Hvor jeg er fra, om jeg går på ski, om jeg har søsken osv osv.) Og, under selskapet så fikk Mike endelig telefon om at bagasjen min var funnet (den var visst ikke scannet inn i systemet)!!! Så nå kan jeg endelig skifte klær haha!
Når det gjelder familien føler jeg at vi har en veldig god kjemi. Den jeg har best kjemi med er kanskje Logan haha! Han er så søt, han kan plutselig komme og gi meg en klem og et kyss på kinnet :) Så dag 2 går det fortsatt fint med meg, men jeg merker at jeg må ha noe å gjøre, hvis ikke blir jeg sittende å overtenke og savne folk hjemme...
Jeg vil bare si lykke til på skolen i morgen alle sammen, sikkert fint å komme igang igjen...:)

-Tina
Å slapp av, det er mer mat enn det her..

lørdag 15. august 2015

Bare dag 1

Klokka er 22.45 her i Edina nå og 05.45 hjemme. Det verste er at jeg ikke er trøtt engang! Har jo egt vært oppe siden kl. 02.30 norsk tid i går sååå...
Anyways, jeg har hatt en utrolig bra første-dag med vertsfamilien min, men la meg først begynne fra starten av;
På Gardemoen tidlig morgen møtte jeg tre andre Rotary-studenter fra Norge som jeg reiste sammen med hele veien. Mamma, pappa og broren min var jo med meg på flyplassen og jeg så for meg en tårevåt klisjé-aktig scene der jeg skulle gå gjennom sikkerhetskontrollen og ikke se meg tilbake. Vel, det var ikke akkurat helt sånn (og gudskjelov for det..) Jeg ga familien min en klem som om jeg bare skulle på en liten weekend-trip, sa hade og that was it (vel, det må innrømmes at mamma felte noen tårer, hadde sikkert gjort det jeg og, men på det tidspunktet var jeg for trøtt til å føle noe som helst. Men herregud, følelsene kommer, bare vent).
Flyturen til Paris gikk veldig greit. Vi kjørte med et utrolig lite fly hvor det bare var fire seter i bredden til sammen haha! Paris til Minneapolis tok litt over åtte timer, men det var ikke uutholdelig. Man har jo sin egen tv-skjerm og greier :) Da vi ankom flyplassen i Minneapolis finner vi ut at tre av oss, inkludert meg, ikke har fått bagasjen vår. Koffertene våres kom ikke med på flyet vi var med på...såå satser på at det kommer så fort som mulig.
På flyplassen ble jeg møtt av vertsfamilien min, the Seeger's (minus vertsmoren min) og mange andre Rotary-folk osv. Jeg ble helt sjokkert over varmen da vi kom ut, det var drit varmt!
Anyways, de bodde i et helt greit hus, veldig koselig hage og jeg fikk mitt eget rom i nedre etasje med eget bad :)

fredag 14. august 2015

Starten (?)

Vel, nå nærmer det seg drøye tre timer til jeg setter kursen mot Gardemoen. Flyet mitt går kl. 06.40...Akkurat nå er følelsene mine veldig blanda, men vil si stresset har overtaket. Overraskende nok er jeg egentlig ganske rolig på samme tid (kanskje fordi jeg fortsatt ikke innser hva jeg faktisk skal begi meg utpå om bare noen få timer). De siste dagene har gått så utrolig fort og jeg har ikke hatt tid til å tenke. Plutselig så står jeg her med koffertene i hendene og begir meg ut i den store verden alene. Ja, for nå har jeg sagt hade til alle mine kjære venner og familie. Må innrømme at denne dagen ble ganske emosjonell med en del tårer...Å si hade til mine absolutt beste venner er ikke det letteste jeg har gjort her i livet..MEN; jeg kommer jo tilbake! Det handler om å ikke gjøre det verre enn det det egentlig er. Ti måneder er ingenting i et liv.

Jeg gleder meg helt sykt til å møte den første vertsfamilien min. Er så utrolig spent på om vi funker sammen på en måte! Men først har jeg en 13-timers reise foran meg. Må sørge for å ta ett steg om gangen her.

De siste dagene har vært helt fantastiske. Etter at Anna fra Minnesota kom har jeg tatt hun med rundt hver eneste dag og vi har vært mange folk sammen hele tiden. Det er så koselig!

Nå bruker jeg min siste tid på å finne ut om jeg skal gidde å prøve å sove eller sitte oppe helt til jeg skal dra...Can't decide..

Anyways, hasta la vista Norge!

Her er noen bilder fra en fantastisk avskjedsfest på onsdag:

tirsdag 4. august 2015

America baby!



Heihei! 
Jeg heter Tina Sletten og er enda en ny jente som drar på utveksling, med nye historier å fortelle (forhåpentligvis?). 15.august skal jeg krysse Atlanterhavet og tilbringe mitt utvekslingsår i USA!!
Jeg er 16 år og ble nettopp ferdig i 1.klasse (studiespes. m/internasjonalisering) på Nøtterøy vgs. Nå i august er jeg så heldig å få reise på utveksling til Statene, nærmere sagt Edina, Minnesota året 2015/16. Edina er en by (forstad til Minneapolis) med i underkant av 50 000 innbyggere som ligger ca. 20 min sørvest for storbyen Minneapolis (Og ja, i Minneapolis ligger USA's største kjøpesenter, Mall of America!!)
Jeg er én av de få som får reise med Rotary Youth Exchange og er veldig fornøyd med det! 
Jeg skal bo hos to forskjellige vertsfamilier under utvekslingsåret og det gleder jeg meg veldig til så jeg kan få et større nettverk og oppleve flere kulturer! Jeg fikk først vite om den første familien min bare for fire dager siden så jeg har ikke fått snakket veldig mye med dem ennå. Kort om dem; familie på fire der v-pappa er politi i Edina, v-mamma jobber med noe innen økonomi, de har to gutter på 6 og 12 år og en haug med dyr (for å gå i detaljer: tre hunder, én katt, to gekkoer, én skilpadde, fire fisker og kyllinger). Og nei, de bor ikke på gård. Flaks jeg elsker dyr!
Jeg skal gå på en skole som heter Edina high school. Der er det ca. 2000 elever som går, det betyr en middels stor skole i amerikansk sektor, men mer enn stor nok for meg (på Nøtterøy vgs. nå er det bare 575 elever). Skolen skal visst være betraktet som en "National School of Excellence" og er kjent for veldig bra Arts and Sports programs, så det er midt i blinken for meg :) 

Denne bloggen kommer jeg til å bruke så dere der hjemme (eller noen andre som har rota seg bort hit) kan se hva jeg har begitt meg ut på og lever det amerikanske livet på den andre siden av dammen (..?)  Det er bare å stille spørsmål om det dere lurer på og så håper jeg bloggen kommer til nytte :)

Bare 11 dager til eventyret begynner...Stay tuned, oppdateringer kommer!



Tina
Her ser dere hvor Minnesota er
 (grenser til Canada, Wisconsin, Iowa, North og South Dakota)