*PROM*

På lørdag var kvelden high school jenter har sett fram til siden elementary school. Vi hadde PROM!! Jeg må si at planleggingsprosessen var helt forferdelig og det ble mye krangling i gruppa, men det endte veldig bra, heldigvis. Prom er den siste dansen vi hadde og den mest formelle. Det er bare for seniors, så det er mange færre på selve dansen. Vi var 24 stk i gruppa vår.

Holy shhh!

2 mnd igjen!!; What? Quoi? Hæ?
I dag er det akkurat 2 måneder til hjemreisen står for tur. Først og fremst; hvem skulle tro at lille meg skulle klare seg alene på andre siden av jorda i hele 265 dager? Og hvem skulle nå tro at etter 265 dager av det som nå er min hverdag skal nå gå tilbake til det som refereres til det "normale"? Det er helt utenkelig at dette eventyret også kommer til å ha en ending i løpet av ca. 60 dager!! Språket, skolen, venner, familiene her og alt har bare blitt mine daglige ritualer og nå skal jeg dra fra det og aldri kunne oppleve det samme igjen. Det er jo også verdien av å gjøre noe sånt som utveksling; at du får bare én sjanse i livet, men jeg mener; det føles jo som i går at jeg sa hade til mamma, pappa og Kristian på flyplassen. Jeg har så utrolig mange blanda følelser når jeg tenker på å dra hjem. Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le. Kanskje begge?

Travel!!

  I can't even manage to put my desire to travel into words at this moment. These past days the little adventurer inside of me has drastically awakened screaming wanderlust. I am longing to jump on a plane and just go wherever my heart desires.I am longing for the world to amaze me with all it has to offer. All I want is to explore everything. I want fresh salt-water breeze to fill the bottom of my lungs. I want snow-white sand to gently tickle my toes. I want green palm trees to cover me in the shade. I want the sun to shine so bright that tan lines will show. I want my mind to be curious. I want myself to experience what brings to greatly astonishment of what so ever newly was explored.