expectations vs reality

Ting er ikke alltid som man forventer. Man burde prøve å starte nye kapitler med et åpent og nøytralt sinn så forventningene ikke svikter deg. Jeg rakk ikke å tenke så altfor mye på dette året før jeg plutselig satt på flyet. Jeg hadde hørt jobben var krevende til tider, men det er vanskelig å forberede seg på forholdene før man faktisk er der. Det var vanskelig for meg (som alltid har elsket Disney og vært i flere parker som barn) å ha lave forventninger da jeg hørte allerede på intervjuet at vi kom til å ha gratis inngang til absolutt alle parkene et helt år (som en bonus for å være ansatt)! Men i det lange løp så er det jo ikke gratisbilletter til det "happiest place on Earth" som nødvendigvis gjør meg lykkelig...

¿vanskelig?

Ja, jeg lever faktisk fortsatt...For å være ærlig så har jeg hatt en veldig tøff tid i det siste og på grunn av personlige årsaker har det i de siste dagene bare fristet å reise hjem til Norge, men har prioritert å finne trøst i Friends og Game of Thrones (og facetime med mamma :) ). Som alle andre perioder i livet så går det opp og ned og sånn er det bare. Jeg har altfor mange planer for dette året enn til å dra hjem nå!! Frida, Lena og meg har blant annet booket tur til Bahamas i mars, men det gjenstår å se om vi får fri, noe vi krysser fingrene for. Det trengs å komme seg vekk litt. Jeg har hatt noen uker hvor jeg har jobbet åtte og ni dager i strekk uten fri og det tar på...

different december

Nå var det litt for lenge siden sist altså. Dagene mine har for det meste bestått av stengevakter which means at jeg rekker å stå opp (kaaaaaanskje trene litt), lage frokost og lunsj og deretter stikke på jobb. Den første uka var dagene altså litt for kjedelige til å være verdt å poste om, men NÅ derimot!

Park hopping og training!

Trainingen min startet på fredag og bunaden har offisielt blitt mitt nye jobbantrekk (det kan bli virkelig gøy i 35 grader)!! Jeg er på min femte dag med opplæring og har noen uker framfor meg også. Nå har jeg vært gjennom stillingene i front of house (FOH) som greeter, super greeter, seater, buzzer og food runner (og siden dette antakeligvis ikke sier dere så mye så må dere nesten bare komme å besøke meg og se for dere selv ;) Nå gjenstår opplæring i bakeriet og beer cart. 

Første uka!

Én uke har passert og det føles allerede ut som at jeg har vært her i en evighet. Hver eneste dag har vært stappfull av aktiviteter og jeg henger fortsatt etter med søvn. Må si jeg er relativt fornøyd med starten på dette året her, det kommer til å bli kjempebra!
Å reise hjemmefra over en lengre periode har jeg gjort før, men det var noe med denne gangen, noe jeg gruet meg ekstra til uten å helt vite hvorfor. Men så er det sånn at når reisen allerede er i gang og du sitter på flyet så klarer man å glemme tårene du prøvde å fortrenge på flyplassen og livet du forlater i Norge. Det var vanskeligere å si hade til familien denne gangen enn det var for tre år siden, men skal innrømme at det tok ikke lange tiden før denne følelsen var erstattet med stress når jeg plutselig var på Orlando Airport, måtte bruke Uber for første gang, dra til hotellet mitt for natten og dra tidlig morgen til Disney-komplekset mitt. For å si det sånn, kombinert antall timer søvn jeg fikk disse nettene var rundt 5 timer. Jeg var så nervøs.

Florida I'm coming for ya

Heyoo! Nå nærmer avreise seg med stormskritt! Nervene (og tårene) har begynt å snike seg innpå og koffertene er ferdigpakket. Den siste tiden har bestått av mange avskjeder og en del klemming og kosing på mamma :) I dag hadde vi et lite familiebesøk så jeg kunne si hade til de en siste gang, noe som var utrolig koselig (fikk til og med litt ekstra melkesjokolade jeg kunne stappe i bagasjen).

Start of something new

Da var jeg tilbake her igjen etter to års dvale etter utvekslingsåret mitt i Minnesota! Denne gangen skal jeg også over dammen, men til en litt mer tropisk stat; Florida. Gjennom Disney International skal jeg jobbe på Epcot i Orlando på den norske paviljongen i 12 mnd! (til dere som aldri har hørt om parken før: https://no.wikipedia.org/wiki/Epcot ). 

Jeg reiser over 4.november, altså bare litt over en uke til!! Jeg gleder meg utrolig mye til et år med, forhåpentligvis, nye venner både fra Norge og verden rundt, kule arrangementer, super jobberfaring og mange gode minner! Og ikke minst å få leve ut min indre barndomsdrøm med Disneyworld som mitt andre hjem omringet av Mickey, Olaf og alle slags prinsesser. Kall meg barnslig, men dere som kjenner meg vet at jeg har vært Disney-frelst hele livet mitt.

The End.

      

         There are moments in life where not even words are powerful enough to describe it. These moments are the ones that develops the unknown feelings that occur somewhere deep inside your body and just stay there. Sometimes for a short period of time. Other times longer. It makes you feel like a little stranger occupied the bottom part of your stomach because you are too disoriented about what is going on inside you. Something so strange and uncomfortable, yet something also very pleasing and that makes you feel alive. Sometimes the only thing that can describe a feeling, is the feeling itself. It states our state of mind, but strangely enough it sometimes is incomprehensible for our own mind to actually interpret this statement. Exchange is this state of mind. It is not like any other described emotion like happy, sad or angry. No, exchange has an unlimited description of its emotional purpose.

East Coast Trip!

 From June 12 to June 26 was the big Eaast Coast trip with all the exchange students. We were 38 students and three chaperones. It was over two weeks and was probably the best two weeks during the whole year! We were travelling al over the east coast, but the four major cities we went to were Chicago, New York, Washington D.C and Orlando. We were travelling with bus and it was a lot of driving, but it's never boring when there are so many people from all around the world. I am not going to write a lot about it because that would take a while, so here's some of the pictures :)

Current Jam!

 18.-25. mai hadde vi Current Jam konserter (fem stk.). Current Jam er en show choir-konsert kind of med sang og dans fra hele Edina Concert Choir (som består av rundt 100stk). Vi hadde 6-7 sanger som hele koret sang og danset og så hadde vi mange solo acts. For å få en av solo actene måtte man gå på audition. Jeg auditioned med fire: En duett med vennen min Luke, en gruppe med tre andre jenter og en solo. Det var rundt 60 grupper som auditioned og bare 15 grupper ble tatt med i showet. Soloen min var én av dem, noe som var veldig kult. Å få en solo i Current Jam er visst en stor ting, så er stolt da. Jeg sang sangen Make You Feel My Love by Adele.

*PROM*

På lørdag var kvelden high school jenter har sett fram til siden elementary school. Vi hadde PROM!! Jeg må si at planleggingsprosessen var helt forferdelig og det ble mye krangling i gruppa, men det endte veldig bra, heldigvis. Prom er den siste dansen vi hadde og den mest formelle. Det er bare for seniors, så det er mange færre på selve dansen. Vi var 24 stk i gruppa vår.

Holy shhh!

2 mnd igjen!!; What? Quoi? Hæ?
I dag er det akkurat 2 måneder til hjemreisen står for tur. Først og fremst; hvem skulle tro at lille meg skulle klare seg alene på andre siden av jorda i hele 265 dager? Og hvem skulle nå tro at etter 265 dager av det som nå er min hverdag skal nå gå tilbake til det som refereres til det "normale"? Det er helt utenkelig at dette eventyret også kommer til å ha en ending i løpet av ca. 60 dager!! Språket, skolen, venner, familiene her og alt har bare blitt mine daglige ritualer og nå skal jeg dra fra det og aldri kunne oppleve det samme igjen. Det er jo også verdien av å gjøre noe sånt som utveksling; at du får bare én sjanse i livet, men jeg mener; det føles jo som i går at jeg sa hade til mamma, pappa og Kristian på flyplassen. Jeg har så utrolig mange blanda følelser når jeg tenker på å dra hjem. Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le. Kanskje begge?

Travel!!

  I can't even manage to put my desire to travel into words at this moment. These past days the little adventurer inside of me has drastically awakened screaming wanderlust. I am longing to jump on a plane and just go wherever my heart desires.I am longing for the world to amaze me with all it has to offer. All I want is to explore everything. I want fresh salt-water breeze to fill the bottom of my lungs. I want snow-white sand to gently tickle my toes. I want green palm trees to cover me in the shade. I want the sun to shine so bright that tan lines will show. I want my mind to be curious. I want myself to experience what brings to greatly astonishment of what so ever newly was explored.

Florrrridaa (palm tree emoji)

Spring Break var forrige uke og med det dro jeg ikke til Mexico og festa til utpå natta var lang som de fleste unge amerikanere gjør, men jeg tok meg heller en liten familietur til solstaten Florida. Min første vertsfamilie the Seeger's inviterte meg med noe jeg slettest ikke takka nei til. Det var min første gang i Florida og folk som får bo der i ett år er veldig heldige (shoutout til Marthe Reiersen ;) ) Men, så var det én ting da. Vi kjørte dit. Jeg vet ikke om det sier dere noe hvis dere ikke er kjent med amerikansk geografi, men det.er.et.veldig.langt.stykke. Period. Vi brukte to dager ned og to dager tilbake. Rundt 13 timer i bil each day. Vel, the silver lining here er at verstbrødrene mine var veldig flinke å ikke krangle for mye (og for å si det; når de først gjorde det var det veldig deilig å bare være på sidelinja og fnise litt fordi det var for en gangs skyld ikke meg som krangla med broren min. Kristian ilu) Uansett på veien ned overnattet vi i Tennessee hos en venn av dem. Tennessee er det søteste! Det var akkurat sånn jeg hadde forestilt meg; gårder overalt, veldig on the countryside og gårdsdyr og grønt og fint! Må si jeg venta litt på at en cowboy skulle komme ridende forbi og ta meg med på hesten sin, men ja, det skal da sies at ikke skjedde uheldigvis. Vi kjørte gjennom statene Iowa, Missouri, Kentucky, Tennessee and Georgia (that would be all). 

(Fortsetter under bildene så det er litt morsommere å lese :)

CHICAGOO

10. mars-13. mars dro Edina Concert Choir (det betyr altså ca 80 stk) i Chicago! Vi hadde det såå gøy og var veldig heldige med været i tillegg! Vi bodde på the Hilton (stjerne i boka for det) på Michigan Ave. Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om det fordi jeg er lat, men jeg har lagd en film fra turen! Det var ting vi gjorde/så jeg ikke kunne ta bilde/filme av. Én av kveldene så vi show av the Blue Man Group som var utrolig kult. En annen kveld så vi musikalen "The Sister Act".

Det må sies at jeg prøvde ikke å være veldig artsy eller noe, rett og slett bare filma litt her og der. Kvaliteten ble veeldig dårlig når jeg lastet den opp på YouTube (så putt den på den høyeste oppløsningen), så ja, beklager for det. 

For the record, når dere ser den grønne elva så er det fordi det var celebration av St. Patrick's Day og ikke forurensing hahah. 

Enjoy!

btw, I'm in love with the Bean

Håper forresten at alle har en fin påske! jeg har Spring Break fra i dag og ut neste uke. Søndag åker jeg til FLORIDAA!

Sweethearts!

Hej allihopa! Nå er 3/4 danser unnagjort (noe som er virkelig trist og rart). Den siste dansen er Prom i mai som bare er for seniors og det skal bli so much fuuun!! Men først, jeg hadde den beste dansen hittil på lørdag 30. jan. Det var Sweethearts and it was lit! Det har vært den dyreste dansen hittil, men det var jammen meg verdt det. Men la meg starte med Spirit Week der alt starter...

2016 og litt sånt

Jaa, så har jo hatt juleferie som jeg skrev om sist, men aller siste del av juleferien var nyttårsaften. På nyttårsaften på formiddagen dro hele vertsfamilien min til et hotell i Bloomington der nyttårsfesten skulle være. Vmor er president i den chilenske klubben i MN og hvert år har de en nyttårsfest på det samme hotellet. å formiddagen benyttet Samme og jeg sjansen til å ta oss en dukkert i bassenget. Det var så sykt wannabe syden -basseng. Bassenget var åpent og du kunne ha balkong ut til bassenget og det var palmer og sånt. Anyway, festen startet kl 20 og det var 130 folk der (jeg var nok den eneste ikke-talende spanske der)

Halfway White Christmas!

Heey y'all!

Tenk at nå er jula allerede over for 2015, sykt å tenke på. Jeg har iallefall hatt en veldig bra desembermåned som fløy som bare det! Be ready for a hella long blog post, just sayin....

Jeg har vært på roadtrip til Omaha, Nebraska for å se skuespillet vi setter opp "Peter & the Starcatcher" (nå er det btw under én mnd til premieren vår!)

SADIES!!

Fredag Dec 4 var Sadie Hawkins-dansen (vi kaller den bare Sadies). Dette er en av de mindre formelle dansene og denne gangen ber jentene guttene. For hver dans er man alltid i store vennegrupper, så for denne dansen skulle gruppa velge et tema og kle seg ut utifra det temaet. Vi valgte temaet TV and movie couples (mange andre hadde også det temeaet eller High school stereotypes). Jeg gikk med Cole og vi valgte å kle oss ut som Minnie og Mickey fordi begge elsker Disney. Vertsmoren min sydde faktisk skjørtet mitt :)

Happy Turkey Day

Julestemningen begynner virkelig å komme frem nå. Det er så mange fine julelys rundt omkring og nå har vi endelig fått snø (+ at nå har jeg faktisk en jakke og. Så, LET IT SNOW!)
Jeg har hatt en utrolig bra Thanksgivingferie (var ikke egentlig mye til ferie da men) Jeg har vært med venner hver eneste dag og hatt det kjempegøy! Gikk litt mer penger til å spise ute denne uka ja..Det er en ting her i USA; man spiser på restaurant o.l hver gang man bare er sulten, det er ikke snakk om å lage mat selv nei.
Etter rehearsal på mandag var jeg med Delia, Gabe og Ben hele dagen (flere folk kom på kvelden) På dagen gikk vi en tur rundt i Edina og det var bare helt nydelig! Jeg fikk veldig julestemning. Vi gikk til Centennial Lakes hvor de spiller musikk fra høyttalere rundt parken og det er lys og blikkstille vann og det er bare perfekt.